Før man tar opp forbrukslån er det viktig å gjøre seg kjent med de rettighetene man har som låntaker (debitor), og på hvilken måte man stilles ansvarlig for lånets innfrielse. Lån kan i hovedsak deles opp i to kategorier – hvor den første er lån som nedbetales og slettes etter innfrielse. Forbrukslån faller innenfor denne kategorien, sammen med lån til bolig og andre verdigjenstander der man stiller pantesikkerhet.
Den andre kategorien omfatter lån der kreditten er gjentakende, slik som kredittkort og kontokreditt. Etter å ha betalt inn hele eller deler av det utestående beløpet vil man på nytt kunne benytte pengene, eventuelt til avtalen avsluttes. Ettersom forbrukslån tilhører den første kategorien, vil vi fokusere på de rettighetene og pliktene som følger denne typen lån.
Kredittyterens informasjonsplikt
For at avtalen om forbrukslån skal være gyldig må långiver oppfylle en rekke krav til informasjonsdeling. Med det mener vi at låntaker har rett på å motta opplysninger om flere forhold omkring forbrukslånet. I kontrakten mellom kreditor og debitor skal det blant annet tydelig fremgå hva som er lånets størrelse, rentesats, terminbeløp og nedbetalingstid. Långiver er videre forpliktet til å opplyse om den effektive renten der eventuelle etableringsgebyr og terminavgiften inkluderes.
Nominelle renter skal også fremgå i kontrakten, slik at låntaker kan se hvilke utgifter som driver kostnadene opp til det effektive rentenivået. På bakgrunn av disse tallene kan låntaker danne seg et mer fullstendig bilde av lånets kostnader.
Med terminbeløp menes de månedlige avdragene, der både renter og nedbetaling inkluderes i én sum. Som en utvidelse av dette kravet plikter långiver å opplyse om lånets sluttkostnad – altså hvor mye låntaker totalt ender opp med å betale.
Videre skal det fremgå opplysninger om låntakers rettigheter ved tidligere nedbetaling. Som låntaker kan du betale ned gjelden før opprinnelig forfall, gitt at renten ikke er bundet. Forbrukslån regnes som et lån uten sikkerhet, og har derfor et flytende rentenivå. Med andre ord kan du betale tilbake hele lånet på en tidligere dato, uten at banken straffer deg.
En avtale om forbrukslån kan også inneholde informasjon om långivers mulighet til å endre vilkårene i avtalen underveis. I henhold til gjeldende regelverk har långiver rett til å endre rentenivået og samtidig kreve kompensasjon for utvalgte kostnader – gitt at de opplyser om dette i kontrakten på forhånd. Har ikke kreditor lagt inn en provisjon om dette, bortfaller også retten til å foreta endringer underveis.
Låntakers øvrige rettigheter
Banker og øvrige finansinstitusjoner har ikke lov til å foreta endringer i kontrakten, med mindre den samme standarden tillegges andre låntakere. Blir man håndplukket uten begrunnelse vil handlingen kunne fremstå som diskriminerende – med mindre låntaker har betydelig misligholdt gjelden etter opprinnelig avtale.
For at långiver skal kunne endre vilkårene i kontrakten må låntaker motta varsel i skriftlig form på forhånd. I utgangspunktet må långiver vente minst seks uker før de foretar endringer, men det finnes unntak. Et av disse unntakene er en plutselig økning i styringsrenten, som negativt påvirker långivers underliggende rentekostnader. Norske banker og finansinstitusjoner betaler det som kalles en pengemarkedsrente, på beløp de låner fra den norske sentralbanken. Profitten på utlånsvirksomheten er forskjellen mellom renter på innlån og utlån.
Kreditor kan også kreve at forbrukslånet innfris før avtalt tidspunkt, gitt at visse vilkår er oppfylt. Den vanligste årsaken til at lånet tilbakekalles er den at långiver ikke betaler for seg. Kontrakten kan også kanselleres dersom forbrukslånet benyttes til et formål som banken forbyr, der gambling på nett er et eksempel.
Låntakers plikter
Låntaker plikter å betale tilbake gjelden som avtalt med gjeldende terminbeløp og nedbetalingstid. Misligholder man gjelden kan långiver velge å videresende kravet til inkasso – som i ytterste konsekvens vil føre til en betalingsanmerkning.
Skulle lånet resultere i en betalingsanmerkning er det ikke uvanlig at kreditor sender saken til namsmannen for tvangsinnkreving. Namsmannen er statens representant for innkreving av penger, og har myndighet til å kreve tvangstrekk fra lønn, offentlige ytelser og andre eventuelle inntekter.
Som låntaker plikter man i tillegg å opplyse om alle relevante forhold når man søker om forbrukslånet, slik som eksisterende gjeld og øvrige økonomiske forpliktelser. Har man med overlegg skjult informasjon av vesentlig betydning i søknadsprosessen vil långiver kunne kansellere avtalen før opprinnelig utløpstid og tilbakekalle lånet.
Norge mangler et eget gjeldsregister, utenom løsøreregisteret der pantsatte dokumenter er tinglyst. Det betyr at bankene ikke har mulighet til å kontrollere hvorvidt søkeren skylder penger til andre banker på søketidspunktet. Av den grunn er det viktig at man oppgir presis informasjon.
Man har også angrerett på forbrukslån, både ved direktesalg og fjernsalg. Låntaker plikter å varsle långiver (anbefales at det skjer skriftlig) innen to uker etter lånet er utbetalt. Som regel får man en betalingsfrist på én måned der banken kan kreve å bli kompensert tapte renteinntekter. Låntaker må også belage seg på at banken beholder hele eller deler av etableringsgebyret.
Til slutt er det viktig å kjenne til kredittbyråets opplysningsplikt når man kredittsjekkes. Når du søker om forbrukslån vil långiver sende en forespørsel til et av landets mange kredittbyrå. Dette selskapet plikter å sende deg et varsel i skriftlig form, der det fremgår hvem som har bestilt denne kredittsjekken, når den ble gjennomført og hva som fremgikk.