Søknader om forbrukslån kan virke som en enkel prosess, der banken tar en rask titt på tallene før de avgjør låntakerens skjebne. Bak fasaden skjuler det seg derimot en annen virkelighet der innleide kredittbyrå saumfarer offentlige registre på jakt etter relevante opplysninger. Noen ganger må bankens egne spesialister trå til, med en ekstra vurdering av søknadens innhold. Her finner du en detaljert oversikt over hvilken informasjon banken sitter på, og de offentlige kanalene de benytter for å hente ut innholdet.
Informasjonsinnhenting og metodene banken benytter reguleres av Personvernloven – der Datatilsynet er overordnet myndighet. Norge har strenge reguleringer for deling av sensitiv informasjon, og stiller en rekke opplysningskrav til de som henter det ut. Rent teknisk kaller vi prosessen en ‘kredittvurdering’, og den gjennomføres av utvalgte selskaper – med konsesjon fra myndighetene for denne typen virksomhet.
I skrivende stund er det kun fire selskap i Norge som har konsesjon til å kredittvurdere privatpersoner – og disse er Bisnode (også kjent som Lindorff), Creditsafe, Evry og Experian. Flere lover regulerer bransjen, men noen av de viktigste er som følger:
- Personopplysningsforskriften § 4 regulerer metoden for kredittvurderinger.
- Finansavtalelovens § 46b omtaler långivers plikt til å kredittvurdere søkeren.
- Personopplysningsloven regulerer generelle vilkår for lagring av sensitiv informasjon.
Informasjon du selv deler
Når du søker om lån til forbruk vil banken nesten alltid kreve en kopi av fjorårets selvangivelse (nå kjent som skattemeldingen) og lønnsslippen for de to siste månedene. Disse dokumentene brukes til å dobbeltsjekke informasjon i offentlige registre, samtidig som det gir banken et innblikk i din privatøkonomi og generelle livssituasjon. Skattemeldingen bryter blant annet ned inntekten i forskjellige poster, og viser hvilke fradrag man krevde på skatten – samt utestående gjeld. Banken er opptatt av gjeldsgraden og vil ta en nøye titt på hvilke fordringer man sitter med.
Du vil også måtte oppgi mye informasjon på egenhånd – omkring sivilstatus, utdannelse og hvor lenge du har vært ansatt hos nåværende arbeidsgiver. Fast arbeid er ikke et krav for å motta forbrukslån, og søknaden kan også godkjennes hvis man mottar uføretrygd og andre offentlige ordninger. Er dét tilfellet vil banken vanligvis kreve mer informasjon omkring livssituasjonen din, og hvor lenge du har gått på trygd.
Offentlig informasjon
Du må selv samtykke til at kredittbyråene innhenter informasjon om deg og din privatøkonomi. Her kan du lese mer om noen av de offentlige registrene et kredittbyrå saumfarer, og hvilken informasjon som kan stå oppført på disse stedene:
Løsøreregisteret
Løsøreregisteret inneholder informasjon om en rekke forhold, men kredittbyråene er i utgangspunktet opptatt av to ting. De vil først undersøke om du har en eller flere utleggsforretninger registrert på personnummeret ditt. Her er det snakk om betalingsanmerkninger, der namsmannen har registrert et økonomisk krav for tvangsinnkreving. For det andre vil kredittbyrået kunne se om du har tinglyste heftelser – for eksempel gjennom kjøp av bil, MC eller båt.
Brønnøysundregisteret
Registeret inneholder informasjon om alle næringsinteresser du sitter med, samt offentlig tilgjengelige regnskapsdokumenter. Eier du et ENK (Enkeltmannsforetak) med personlig ansvar? Innrapporterte underskudd kan ha en negativ effekt på søknaden din, ettersom kredittbyråene kan hente ut disse tallene. Her vil også eventuelle gjeldsordninger stå oppført, som er et offentlig tilbud til de som sliter med en høy gjeldsgrad.
Skattedirektoratet
Du kan forvente at tidligere ligninger vil hentes ut, sammen med informasjon om inntekt, innbetalt skatt og hvilken skatteklasse du tilhører. Denne informasjon benyttes til å dobbeltsjekke de tallene du oppgir i søknaden til banken. Derfor er det lurt å være nøysom når du taster inn informasjonen, slik at banken mener den blir lurt med overlegg.
Folkeregisteret
For å søke om forbrukslån stilles det krav om at man er registrert i folkeregisteret, med en viss botid i landet. Her vil det også fremgå informasjon om fødselsdato, personnummer, barn, statsborgerskap og en rekke andre nøkkelopplysninger.
Din rett til gjenpartsbrev og kredittsperre
De som kredittsjekker privatpersoner, plikter å sende et varsel i posten som kalles ‘gjenpartsbrev’. Her skal det fremkomme hvem som er oppdragsgiver, samt hvilken informasjon som er blitt sporet opp. Benytter du låneformidler kan du forvente et større antall brev i posten, da hver bank må foreta sin egen individuelle vurdering. I gjenpartsbrevet vil det ofte stå oppført noe som kalles en ‘kredittscore’, som tallfester din teoretiske betalingsevne – basert på de opplysningene kredittbyrået fant. Finnes det ingen heftelser ved navnet ditt vil meldingen i gjenpartsbrevet vanligvis være “intet negativt registrert”.
Du kan søke om frivillig kredittsperre, slik at ingen kredittbyrå har lov til å hente ut informasjonen din fra offentlige registre. Ettersom bankene er påkrevd å kredittsjekke alle som søker om lån vil det i prinsippet også bety en sperre mot alle fremtidige lån. En slik kredittsperre er et nyttig verktøy for de som har opplevd identitetstyveri, men også når man ønsker å verne om sitt eget privatliv. Du må søke om kredittsperre hos hvert individuelle kredittbyrå.
Hva er det banken ikke vet?
Et spørsmål som dukker opp fra tid til annen i forbindelse med forbrukslån, er reglene omkring politiattesten (rulleblad), og hvorvidt bankene har tilgang til denne. Svaret er enkelt og greit nei, da Politiregisterloven ikke åpner for denne typen informasjonsdeling. Banken vil heller ikke motta informasjon omkring din helsesituasjon og eventuelle diagnoser. Er du gift må ektefellen selv godkjenne at deres opplysninger innhentes i de tilfeller hvor man stiller som kausjonist (ansvarlig for lånets innfrielse ved mislighold). Eventuelle pantsettelser registrert på partner og ektefelle vil kun dukke opp i løsøreregisteret hvis du selv har stilt kausjonsansvar.